Svenska Dagbladet skriver at dommen kom etter en politianmeldelse av Spickmich.de sin tjeneste for vurdering av skoler.

SvD skriver at en tilsvarende tjeneste for høyere utdanning, Meinprof.de, har eksistert lenge uten protester, fordi “de flesta i vetenskapsvärlden är vana vid att bli evaluerade, till skillnad från skolvärlden.”

Elza Dunkels gjengir i sin blogg et brev fra fagforbundet SACO som oppfordrer medlemmene til å kreve sine navn fjernet fra nettstedet, med henvisning til PUL, personuppgiftslagen.

Gode internettpubliseringssystemer er jo gratis og kan tilpasses dette formålet. Hvis studiedata fra autoriserte kilder (SSB/DBH/SO/Nokut/Frida/utdanning.no/Utdanningsdirektoratet m.fl) legges ut med lisenser som muliggjør gjenbruk, slipper en jo alt arbeidet bygge opp datasett over utdanningstilbud som en kan publisere på nett slik at folk kan feedback gjennom nettsider.

Jeg har selv brukt ratemyprofessors.com som (skrekk)eksempel på hva som kan lages ved å kombinere et gratis internetpubliseringssystem og skjermskrapa studiedata fra åpne kilder.

Han skriver blant annet: “La oss slippe å tvinges til å behandle studentene som kjøpere og kunder ved å spørre dem tre ganger i semesteret om de er fornøyd med investeringene sine. I newspeak kalles det «periodisk evaluering». Universitetene skulle jo være et sted hvor forskning og undervisning på lykkelig vis tangerte hverandre. Det betyr blant annet at studentene er noe mer enn kunder og kjøpere. De er faktisk medprodusenter av det som de blir delaktige i.

Den umyndiggjøringen av studentene som reformene dels forutsetter, dels forsterker, er noe av det som akkurat nå bekymrer meg mest. Å gjøre studentene til kjøpere med klagerett bryter faktisk med alle de ideene som gjennom hele den vestlige historien har omgitt universitetsinstitusjonen på tvers av forvandlingene.”