Trent Batson ved MITs Office of Educational Innovation and Technology, tar i Campus Technology opp det vedvarende spørsmålet: Trenger vi universiteter for å lære?
Hvis vi bare ser på læringsverdien av høyere utdanning og ikke “personlig utvikling”, viser han til at antallet tilbud som høyere utdanning er alene om, kan ha blitt kraftig redusert de siste årene. Bibliotekene, samlingene, forelesningssalene og laboratoriene synes å ha mistet mye av sin tradisjonelle verdi.
Men når spørsmålet om nødvendigheten av formell utdanning stilles så ofte, kommer det av ordene høyere utdanning selv har begynt å bruke på sin undervisning:
We talk about “content” as if it’s a commodity you can buy on Amazon. We talk about “delivery” as if FedEx could teach the course. We have devalued collaborative work by shouting “plagiarism” if students turn to each other for help or flout copyright laws, therefore leading to the delusion that young learners can (indeed should) learn alone.
Internett og teknologi har bare gjort endringene mer synlig:
Our making education into a commercial transaction by our ways of referring to education has dug us into a deep hole. We would not have known how deep if the digital revolution hadn’t shown us.
Batson svarer selvsagt på spørsmålet om vi trenger høyere utdanning: Lærende trenger mentorer eller veiledere som er regelmessig tilgjengelig over et visst tidsrom.
Higher education doesn’t need to respond to the question “Why go to college?” so much as it needs to change how it frames its own knowledge-building process.
College is more necessary than ever. In a flood, the hardest thing to find is drinking water.
12/10/2008 at 10:07 |
Det lar seg hevde at den største og viktigste dannelsesinstitusjonen i dette landet har vært hæren og førstegangstjenesten, like mye som skolegang og universitetsopphold, skriver Trond Berg Eriksen i artikkelen Hva skal vi egentlig med et universitet? i Morgenbladet
Han skriver blant annet: “La oss slippe å tvinges til å behandle studentene som kjøpere og kunder ved å spørre dem tre ganger i semesteret om de er fornøyd med investeringene sine. I newspeak kalles det «periodisk evaluering». Universitetene skulle jo være et sted hvor forskning og undervisning på lykkelig vis tangerte hverandre. Det betyr blant annet at studentene er noe mer enn kunder og kjøpere. De er faktisk medprodusenter av det som de blir delaktige i.
Den umyndiggjøringen av studentene som reformene dels forutsetter, dels forsterker, er noe av det som akkurat nå bekymrer meg mest. Å gjøre studentene til kjøpere med klagerett bryter faktisk med alle de ideene som gjennom hele den vestlige historien har omgitt universitetsinstitusjonen på tvers av forvandlingene.”