Samarbeid med Sverige om kursinformasjon?

Onsdag 17.10.07 møttes styrene for Norgesuniversitetet og svenske NSHU, for å drøfte mulige samarbeidsområder. Et offisielt referat kommer senere, men blant de aktuelle samarbeidsområdene er å etablere en katalog over kurs og studier som kan tas på nettet av studenter i alle nordiske land, spesielt smale/små emner og fag som bare finnes noen få steder.

Svenskene ønsket også samarbeid om implementering av metadata for kursinformasjon, dvs den norske CDM og svenske EMIL spesifikasjonen. Et samarbeid på dette området kan også omfatte koblinger til yrkes- og karriæreinformasjon samt til studenters kursevalueringer og annen kvalitetsinformasjon om studier og kurs.

13. november arrangerer svenske Verket för högskoleservice (VHS), NSHU, Skolverket og Högskoleverket et seminar i Stockholm, om lærestedenes metadata-merking av informasjon om sine studietilbud, og hvordan teknikken fungerer på nettstedene www.studera.nu, www.utbildningsinfo.se, www.netuniversity.se og www.amv.se

Norgesuniversitetet er invitert, og jeg regner med at Utdanning.no også kan stille.

Norske FS og Utdanning.no hadde 24 september et høstseminar i Oslo med tilsvarende tema.

Svenske EMIL versjon 1.1 kommer i februar. Norge (med CDM) og Sverige var partnere i et CEN/ISSS WS-LT prosjektforslag om utvikling av en internasjonal spesifikasjon på området, men dette fikk etter lang ventetid, ikke finansiering fra Europakommisjonen.

Et samarbeid med svenskene på dette området kan passe bra nå, jfr følgede avsnitt fra statsbudsjettet for 2008:

I 2008 skal ein sluttføre arbeidet med innhenting av studiedata frå universitets- og høgskolesektoren, starte arbeidet med ein spesifikasjon for yrkes- og karriereinformasjon og arbeide for auka internasjonalt samarbeid om studieinformasjon.

Merk at i sverige har EMIL-ballen gått på rundgang mellom “myndighetene” etter hvem som hadde finansiering. Det startet med Högskoleverket i førersetet, så overtok NSHU og nå ligger ledelsen hos VHS, som tilsvarer norske Samordna opptak.

Når det gjelder yrkesinformasjon koblet til studieinformasjon, leverte Utdanning.no på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet i januar 2006 et forslag til prosjektplan for samling av yrkesbeskrivelser i Norge på nett. SANU har også gitt departementet et innspill om dette, se referat fra SANU møte 21.05.07.

Tag'er: , , ,

2 svar to “Samarbeid med Sverige om kursinformasjon?”

  1. Peter Karlberg sier:

    Viktigt att notera är att Skolverket varit mycket aktivt i detta och att EMIL (som baserats på arbetet med studera.nu som i Högskoleverkets regi hade en “egen” modell) omfattar i princip alla utbildning i Sverige och för närvarande används för universitet-och högskoleutbildningar, vuxenutbildning, kvalificerade yrkesutbildningar, gymnasieutbildningar och folkhögskolekurser.

    Det finns också en infrastruktur för insamling (harvest) av dessa data som består av i grunden två harvests, en för högskolan (sköts av VHS) och en för övrigt (sköts av Skolverket. Ett antal söktjänster baserade på dessa bl.a. NSHUs.

    Den överenskommelse som gjordes inom ramen för CEN/ISSS LT WS och Cen TC 353 måndag/tisdag denna vecka innebär att vi startar arbetet på europeisk nivå med ambitionen att fastställa en “core course description metadata” egentligen baserad på minsta gemensama nämnare mellan nroska, CDM, franska, EMIL, brittiska XCRI och tyska PAS xxxx. Tore och Erlend kommer säkert att berätta mer om det i Norge. Jag kommer att informera och försöka få med mig flera EMIL-aktörer i det arbetet.

  2. Dag Rune Ramstad sier:

    Tore Hoel og Erlend Øverby har skrevet en rapport fra møtet i CEN/ISSS WS-LT, hvor det går fram at det om kort tid sendes ut en invitasjon til å oppnevne eksperter til en arbeidsgruppe som skal gjøre “frivillig” arbeid for å skape en europeisk standard for kursbeskrivelser. Første utkast til standard skal være klart til neste CEN/ISSS WS-LT møte 8. april 2008.
    http://www.estandard.no/?q=node/128

    De skriver at “Norske skolemyndigheter bør være beredt til å bidra med timer og ressurser i dette arbeidet ut fra en slags føre var-tankegang. Selv om man har CDM i dag, så vil en europeisk standard kunne gjøre at for et enøyet nasjonalt perspektiv kan bli dyrt i lengden. Det billigeste vil være å delta mens grunnlaget for neste generasjons løsninger lages.”

Skriv et svar