Professor i filosofi ved Universitetet i Oslo, Arne Johan Vetlesen har en tankevekkende kronikk i gårdagens Aftenposten.
Mens tidligere generasjoner kjempet for muligheten til å realisere seg, står dagens generasjoner (især de unge) overfor et ubønnhørlig krav om å realisere seg selv.
Tidens melodi, uansett yrke og fartstid, er “livslang læring”: Det lærte må avlæres. Nytt er alltid å foretrekke over gammelt, unge over eldre, det raske over det langsomme, det enkle over det komplekse, det synlige over det subtile. Hvilket kan kalles vår kulturs infantilisering av sine medlemmer.
Han skriver at frihet har antatt karakter av individets rovdrift på seg selv, på egen personlighet i vid psykologisk forstand.
Utviklingen er sterkt teknologidrevet; jevnfør dingsene folk har koblet til øret, eller mobilen, eller e-posten. Stikkord: “tilgjengelighet”. Å være avvisende her er å be om å bli avvist. Dessuten, din selvrealisering og bedriftens lønnsomhet er to sider av samme sak; konflikten mellom arbeid – mennesker – og kapital er opphevet.
Dermed mister vi også en frihet:
friheten fra dobbeltrollen som konsument og som vare, altså fra en rolle vi påføres snarer enn er frie til å velge – eller velge bort, si nei til – på område etter område innen vår livsverden.
Han gir to eksempler på betydningen av denne tapte friheten:
Det ligger et enormt kulturtap i den utarming av språkbruk, forestillings- og væremåter som følger av at kvantitative og pekuniære kriterier for hva som er godt og dårlig blir dominerende. Vi ser ikke hele mennesket; vi ser hos andre, og står under tvang om å rendyrke hos oss selv, det som er “vellykket” ifølge nevnte målestokk; det ikke-vellykkede står språk- og verdiløst tilbake. Kulturens enøyde dyrking av frihet i forvandlet forstand arter seg som et opprør mot grenser, indre som ytre, intrapsykiske som kollektive; opprør mot ufravikelige grunnvilkår som avhengighet, sårbarhet, dødelighet, våre relasjoners skjørhet og eksistensiell ensomhet. Det som definerer vår menneskelighet.
Valgenes paradoks
En annen som tar opp paradoksene med mange valgmuligheter, er Professor Barry Schwartz. I en god Google TechTalk video presenterer han sin siste bok “The Paradox of Choice – Why More Is Less”.
Der viser han blant annet til at for mange valgmuligheter kan få oss til å tvile på valgene vi gjør, gjøre oss misfornøyde og selvbebreidende. Mange valg fører til spill av tid og at folk nekter å velge (eksempelvis intet salg).
Han trekker også fram plikten til selvrealiseing:
And in a culture that tells us that there is no excuse for falling short of perfection when your options are limitless, too much choice can lead to clinical depression.
